Stikkord
NFR-prosjektet Implikasjoner og delprosjektet Bugs and borders er nettopp avsluttet.
Store epidemier er betydningsfulle og alvorlige hendelser i historien til enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn, stundom stater og i noen ganger også i det internasjonalen samfunn. Mikrobene som forårsaker de store epidemiene av dødelige infeksjonssykdommer kjenner ingen politiske grenser. Intet er så internasjonale som dem. Historikerne har derimot forholdt seg tett til politiske grenser som stater, regioner og kommuner i sine studier av de store epidemiene. Når vi undersøkerhvordan historikere i ulike land har forsket på og skrevet om tre av verdens største epidemibølger;
koleraepidemiene 1830-1870, tuberkuloseepidemien 1850-1950 og spanskesyken 1918-1919, får vi innblikk iflere ting: Hva ulike politiske grenser betyr for historikernes konstruksjon av deres undersøkelser av et i utgangspunktet grenseløst historisk fenomen. Hvordan historikere på tvers av stater, regioner og lokalsamfunn, preger hverandres måter å nærme seg disse temaene på og slik former forskningstradisjoner, som er blitt ulike for historieskrivningen om hver av de tre epidemiske sykdommene. Hvordan de historiske fenomenene de studerer oppviser likheter og forskjeller på tvers av geografiske rom og hvilke paradokser dette avdekker i historisk forskning.
Undersøkelsen, som omfatter drøyt 250 ulike historiske studier av epidemier, fra 26 land, diskuterer eksplisitte og implisitte mønstre i historikeres teoretiske og metodiske håndverk og i deres formidling for kolleger og allmennhet. Den viser hvordan historikerne som har undersøkt henholdsvis kolera, tuberkulose og spanskesyke har hatt et sterkt sosialt og samfunnsmessig perspektiv i sine undersøkelser, men har foretrukket ulike geografiske rom for dine undersøkelser og sine fremstillinger, har ulike hovedfortellinger og ulike måter å historisere sine tema på. Deres perspektiver på epidemier og sykdom har mange likhetstrekk med annen sosialhistorisk forskning. Men epidemihistorien har også markerte faglige særtrekk. Det finnes også store innbyrdes forskjeller mellom kolerahistorikere, tuberkulosehistorikere og influensahistorikere. Forskjellene i historikernes foretrukne kildetyper reflekterer både studieobjektets art og tidspunktet de undersøker, men også klare tradisjonsforskjeleller på fagfeltene. Det samme gjelder deres fortolkning av aktører og strukturer i de historiene de viser frem.
Et av de mest interessante trekkene er hvordan historikere, på tvers av landegrenser, fortolker de tre ulike epidemienes betydning for historisk forandring i de samfunn de studerer, og hvilke verdier og verdikonflikter i det fortidige samfunnet de velger å spinne hele eller deler av sine studier omkring. De oppviser også ulike mønstre i sine respektive fremstillingstradisjoner og måten de henvender seg til sine lesere på. Noen skiver sosiale portretter av byer under koleraepidemier. Andre spinner frem teoridrevne studier av maktens mangfoldige og subtile former sett fra de tuberkuløses perspektiv. Andre gir oss enten spanskesyken med multivariabler i tørre tall eller maler ut spanskesyken «minutt for minutt».
Eksplisitt eller implisitt har historikerne av de tre epidemiske sykdommene også klare metabudskap til leserne om hva historie er eller bør være og hva som er de viktigste erkjennelsesverdiene i historiene itil respektive sykdommene, og hvilke historiefaglige dyder som er de viktigste i forskningen på deres felt.
Epidemihistorie er et stort og komplekst felt, ofte mer faglig komplisert og krevende enn andre felt i faget, fordi feltet både krever store allmennhistoriske ferdigheter og omfattende medisinskhistoriske kunnskaper. En kunne anta at historikere som studerer epidemier utvikler mange felles tilnærminger og har mye til felles.
Studien Bugs and borders har drimot avdekket hvor betydelige forskjeller det også er mellom fagtradisjonene blant forskerne som har arbeidet med de tre ulike epidemitypene. Den viser hvordan den faglige spesialiseringen som foregår på hvert av de tre feltene ikke står i motsetning til et bredt allmenhistorisk engasjement og blant historikerne på feltet. Tvert imot representerer de beste forskningsarbeidene på feltet ulike teoretiske og metodiske raffineringer av selve grunnlagstenkning innenfor historiefaget, i møte med dramatiske tema om sykdom, liv og død. De store epidemiene undersøkes og konstrueres i «lik men ulik» form, der geografiske rom, både på kartet og i forskernes hoder, spiller stor rolle for tilnærminger og resultater.
Monografien «A Historiographical Inquiry into the Theoretical and Methodological Implications of Borders in the Studies of Great Epidemics: Bugs and Borders», New York 2015, finner du mer info om her.
En introduksjon til denne studien finnes i artikkelen «Bugs and borders in historical studies. An introduction to a historiographic inquiry into theoretical and methodological implications of geographical borders in studies of epidemics.» Denne finnes i Jan Eivind Myhre (ed.): Boundaries of History, Spartacus, 2015.
Les mer om Implikasjoner og Bugs and borders på prosjektets hjemmeside her
May-Brith Ohman Nielsen 